«Det var ekstremt modig av danskene å løfte Epic-løsningen inn i Norden, og jeg har vondt av dem for at de gikk i gang slik de gjorde, og dermed kom så skjevt ut fra hoppkanten. Det handler ikke om løsningen, men om at de ikke hadde nok kompetanse inn i prosjektet til å forstå at her må vi få teknologi og medisin til å spille sammen, sier Torbjørg Vanvik»

Sitatet er fra oppslag i Dagens Medisin 25. oktober 2021, et år før sjøsetting av den såkalte «Helseplattformen». Dette er HMN sin gigantsatsning på et IT-prosjekt som er ment å skulle gi innbyggerne en sammenhengende felles pasientjournal der helseforetak, kommuner, fastleger og private aktører skal kunne kommunisere med hverandre. «En innbygger – én journal» er slagordet. 

Plattformen gikk av stabelen ved St.Olavs 12. november 2022, men kom straks mer enn bare skjevt ut fra hoppkanten eller av slippen. Plattformen har langt på vei havarert på jomfruturen, der plattformsjef Vanvik gikk i livbåten 9. mars, etter først å ha gitt brukerne skylden for at skandaleprosjektet traff isfjellet.

Plattformen har lang forhistorie. I Stortingsmelding 9 (2012-2013) skisseres planene for utviklingen av digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren. I samme melding ble det annonsert at regjeringen vil modernisere IT-plattformen og etablere én felles løsning for helse- og omsorgssektoren. I juni 2016 ga daværende helseminister Høie HMN oppdraget med å anskaffe og innføre felles pasientjournal ved sykehus og kommuner i Midt-Norge. Regionen skulle også være pilotprosjekt for det anbefalte nasjonale målbildet. 

Første mars 2019 ble Helseplattformen AS opprettet som eget foretak der HMN og Trondheim kommune er største eiere med henholdsvis 60% og 24,7% av aksjene. Rundt 20 andre kommuner i regionen står for resten av eierskapet med små aksjeposter. Plattformen holder seg med hele 9 direktører, har over 200 ansatte og har så langt kostet skattebetalerne rundt 4 milliarder. Da skulle man tro prosjektet var garantert suksess.

Nei da, akkurat som i Danmark ble det amerikanske IT-selskapet Epic valgt som totalleverandør, og akkurat som i Danmark oppstod det fort store problemer. Helseplattformen hadde tilsynelatende ikke lært noe som helst av danskene og skandaleoppslagene i media har også haglet. På kostnadssiden ble merkostnader til feilretting etter oppstart estimert til rundt 25 millioner i uka i tillegg til summene som allerede var brukt før dette. Hva prislappen blir til slutt er det heller ingen som vet da pengebruken hemmeligholdes.

Lista over feil og mangler er uendelig lang og IT-løsningen Epic har levert er milevis unna sveitserknivfunksjonalitet som selskapet lovet. Dog er det likheter. Det er vanskelig å bruke mer enn et redskap av gangen på en sveitserkniv. Helseplattformen har tilsvarende problem. Når flere enn én bruker har samme pasientjournal åpen samtidig går plattformen i lås. Fastleger har fått tilsendt epikriser fra St.Olavs som er helt uleselige. Brukergrensesnittet er så rotete og lite intuitivt at det sammenlignes med myldreboka «Hvor er Willy». Funksjonalitet for å kunne henvise pasienter til andre sykehus har også manglet.

Skandalen toppet seg når det kom for en dag at rundt 16.000 brev ved St.Olavs var feilsendt eller aldri kom fram. Da mente Vanvik at dette skyldtes «brukerfeil», og at det slett ikke var noe feil med selve plattformen. Så frakoblet virkeligheten er det altså mulig å bli.

Hva som skjer videre med plattformen gjenstår å se. Vanvik har gått fra borde og flere ansatte ved St.Olavs vurderer å gjøre det samme, rett og slett fordi de ikke orker en arbeidshverdag der tiden går med til å forholde seg til et tilnærmet ubrukelig IT-system i stedet for å utføre primæroppgaven som er pasientbehandling. Alvoret understrekes av at Helsetilsynet og Statsforvalteren i Trøndelag har varslet å gjennomføre stedlig tilsyn ved St.Olavs. Riksrevisjonen vurderer granskning.

Og hva har dette å si for vårt eget helseforetak og fellessykehuset SNR? Merforbruket ved St.Olavs betyr at det blir mindre penger til de andre helseforetakene, om ikke helseminister Kjerkhol og Stortinget tar ansvar og slenger ut en økonomisk redningsplanke. Lite tyder på det, heller tvert om, ettersom Kjerkhol har bebudet at sykehusene må  regne med strammere tider. Det lover heller ikke bra for SNR som ligger an til en manko på 500 millioner før ferdigstilling.

Etter skandalene ved St.Olavs er implementering av plattformen heldigvis satt på vent ved øvrige helseforetak i vår region. Det siste SNR trenger er å måtte forholde seg til et dysfunksjonelt IT-system når sykehuset settes i drift i 2025. Av den grunn kan man bare håpe på at plattformen snart får lov å synke. Men det skjer vel neppe er vi redd. Det er allerede svidd av svimlende summer på prestisjeprosjektet som er blitt for stort til å kunne feile.