I ekstraordinært styremøte 7. desember i fjor gjorde styret i HMR enstemmig vedtak om å utsette innføring av helseplattformen da ROS-analysen var blodrød på flere punkter. Vedtaket ble kontant skutt ned av direktør Slørdahl og styret i HMN som overstyrte HMR og gjorde vedtak om at plattformen skulle sjøsettes som planlagt 27. april i år. Det hele ble fremstilt av HMN som at om sjøsetting var pest, så var det å la være å sjøsette kolera, og her var det stort forbedringspotensiale. Nå har HMR har takket ja til både pest og kolera.

Gjennom våren jobbes det på flere fronter i HMN for å sikre sjøsetting av plattformen. I begynnelsen av februar fikk styret i HMR nye eieroppnevnte representanter. Blant andre tidligere kommunedirektør i Sula og tidligere ordfører i Smøla. Verdt å merke seg er at styret da har tre representanter som også representerer kommuner som er medeiere i aksjeselskapet Helseplattformen AS som har egeninteresse i at prosjektet igangsettes.

Men det er flere skjær i sjøen. Det blir klart at Lødemel må iverksette avbøtende tiltak for å ta ned risikoen til akseptabelt nivå. Blant annet må det rekrutteres en hær av innleide leger og sykepleiere som skal bistå når plattformen går av stabelen. Lødemel selv estimerte behovet til å være 100 leger og 140 sykepleiere i styremøte 6. mars. Noen uker senere har det meldt seg mindre enn 10 leger, men nå er behovet tatt ned til 19 av årsaker det ikke er lett å bli klok på. Ekstramannskapet skal kun bistå i fire uker før plattformen får seile sin egen sjø og det er normal drift igjen. Til sammenligning har St.Olavs fremdeles behov for ekstramannskap 18 måneder etter sjøsetting, eller «GoLive» som Epic kaller det. Likevel mener Lødemel at dette opplegget er trygt. Forstå det den som kan.

Så skulle det tatt seg dårlig ut om Slørdahl og styret i HMN nok en gang overstyrte HMR. Derfor uttalte han til Romsdals Budstikke 5. april at, «det er utenkelig at HMN vil gå for noe som tilsier at pasientsikkerheten ikke er håndterbar for HMR». Det til tross for at det var akkurat det han og styret i HMN gjorde i desember i fjor. Men Slørdahl kunne spart seg forsikringen. Lødemel og styret i HMR, valgte selv å se helt bort fra ROS-analysen i styremøte 17. april der det ble gjort vedtak om sjøsetting som planlagt.

Dog med et ørlite forbehold om at alt er klart 24. april, dagen da Lødemel i ekstraordinært styremøte skal dokumentere at kritisk kompetanse er på plass. Det kommer nok Lødemel til å greie. Her er det bare er å gjøre klar champagne til sjøsetting. Ikke så nøye med at risikoen fremdeles vil være på et så høyt nivå, at tillitsvalgte mener Lødemel har kastet sin faglige integritet over bord. Selvpåført pest kan det også kalles.

Hva så med økonomien? Kronargumentet til propagandistene for plattformen har vært at det å la være å sjøsette vil påføre HMR uante kostnader, men troverdig dokumentasjon på dette er ikke fremlagt så langt. Nå går allerede økonomien i HMR i nedoverbakke så det suser, med et akkumulert underskudd på nærmere 100 mill. så langt i år. Skylda forklares delvis med innføring av plattformen. Likevel har Slørdahl lett spill når han maner økonomispøkelset på veggen. Hva sjøsetting kommer til å koste er av mindre betydning.

Dyrt blir det uansett. Både på kort og lang sikt må det regnes inn reduserte inntekter ved at effektivitet og behandlingskapasitet går ned. Regnestykket burde selvsagt også omfatte kostnadene ved et forringet arbeidsmiljø selv om det ikke lar seg tallfeste. Eller som styremedlem Osen uttalte i styremøtet: «Min største bekymring er ansattes manglende tiltro og eierskap til systemet» Det har Osen helt rett i, og det burde også bekymre Lødemel i langt større grad. På fotballspråk er Lødemel i ferd med å miste garderoben. Like alvorlig som kolera i enhver omstillingsprosess.