Direktør Andersen og arven etter Bovim

Det er vel en uke siden rektor ved NTNU og tidligere direktør i Helse Midt-Norge, Gunnar Bovim, kunne sole seg i glansen av Moser-parets nobelpris i medisin. Bølgene av glede ved universitetet har ikke lagt seg, før helt andre bølger skyller over HMN. Styreleder Styve Holte går på dagen og Bovims arvtaker i direktørstolen, Trond Michael Andersen, blir sparket av helseminister Høie dagen etter, bare 14 måneder etter at han tiltrådte stillingen. Hvorfor gikk det slik? Noe av årsaken til Andersens sorti kan kanskje forklares med arven etter Bovim…

Som direktør i HMN fra 2009 var Bovim ansvarlig for ett par ulykksalige hendelser, som både veltet tidligere Helse Nordmøre og Romsdal, og som satte kjepper i hjulene for drift av nyopprettede Helse Møre og Romsdal. Den første hendelsen hette «Strategi 2020», som la sterke føringer på HNR om samling av akutt og fødefunksjoner, og som ledet til det famøse Vikaneset-vedtaket den 24. mars 2010. Det igjen ledet til lokalt rabalder og daværende helseminister Strøm-Erichsen’s politiske slakt av foretaket og enda mer rabalder både lokalt og sentralt.
Strøm-Erichsen gir marsordre om fusjon av foretakene i Møre og Romsdal og den 1. juli 2011 ser HMR dagens lys.

Den andre hendelsen hette «Magnussen-modellen». Modellen skulle rette opp økonomiske skjevheter mellom helseregionene i Norge. Men modellen er ikke egnet ved fordeling av pengene innenfor regionen, da det er vanskelig å finne objektive kriterier for hva som er riktig kostnad ved drift av enkeltsykehus. I stedet for å motivere og hjelpe nye HMR til en god start, er altså det første direktør Bovim gjør å foreslå modellen innført også innen regionen. Helt konkret foreslår Bovim å ta 133 millioner kroner fra HMR og fordele pengene mellom St. Olavs og Helse Nord-Trøndelag. I tillegg blir HMR pålagt å kutte kostnader for rundt 100 millioner kroner påfølgende år. Styret i HMN sandpåstrør forslaget fra Bovim den 1. september 2011.

Effektene av disse hendelsene arver det nye helseforetaket, og etterhvert også direktør Andersen i HMN. Det nye HMR og direktør Astrid Eidsvik får da også en særdeles trang fødsel, hvor det går utforbakke økonomisk fra første dag, med stadig større akkumulerte underskudd. Direktør Andersen har bare så vidt satt seg i direktørstolen i august 2013, når direktør Eidsvik senhøstes bebuder en rekke strukturelle endringer i HMR, som blant annet omfatter samling av akutt og fødefunksjoner. Det hele blir imidlertid kontant skutt ned av Helseminister Bent Høie i slutten av november, da foreslåtte endringer er i strid med regjeringserklæringen (s.43). Handlingsromet innsnevres ytterligere da «hverdagseffektivisering» ikke har tilstrekkelig effekt.

Hverken direktør Andersen eller styreleder Styve Holte ser at HMR er svinebundet av tidligere vedtak i HMN og helseministerens føringer. Styve Holte ignorerer SOS signalene fra datterforetaket, og signaliserer tilbake at budsjettet er lagt, og at det ikke blir hjelp å få fra HMN. Direktør Eidsvik som får sterk kritikk av eget styre den 18. desember, svarer med å skylde på klinikksjefenes manglende budsjettdisiplin. Så gjør Andersen og Styve Holte helomvending når de den 19. desember forsikrer om at det ikke er grunn til bekymring, uansett måloppnåelse i forhold til budsjett for 2014. Det må det ikke være noen tvil om sier de.

Men så i begynnelsen av februar 2014 tiltar bekymringene igjen. Under styremøte i HMN den 6. februar er flere styremedlemmer urolig for økonomien i HMR, som får skjenn for ikke å bidra til spleiselaget. Direktør Andersen understreker nå at HMR må effektivisere driften for å frigjøre penger til investeringer i bygg og utstyr. Direktør og styreleders forsikringer var altså ikke mer verdt, og vingling og handlingslammelse fortsetter i HMN. Det samme gjør blodrøde regnskapstall i HMR. Vi er kommet helt til den 2. oktober 2014 før styret i HMN endelig forstår, at her hjelper det verken med pisk eller gulerot.

«Vi ser at HMR har et stort omstillingsarbeid på gang, samtidig som de har et veldig hardt press om å vise at de har en økonomi som er bærekraftig nok til å bygge nytt fellessykehus», sier styreleder Styve Holte til NRK. Tidligere på dagen har styret i HMN gjort vedtak om å samarbeide med HMR om å utarbeide en langsiktig økonomiplan, slik at man kan nå målet om å komme i havn med det nye fellessykehuset i Nordmøre og Romsdal. Men da er det imidlertid altfor sent både for Styve Holte og Andersen. Bekymringsmelding fra ASUR til helseminister Høie skrives den 9. oktober…

3

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s