I første del av historien om høgskolene i Møre & Romsdal skrev vi om hvordan Kristiansund hadde «kjempet» for å få lagt høgskoletilbudet til nordmørsbyen. Her vil vi forklare at hverken Molde, Romsdal eller Møre og Romsdal fylke har frarøvet byen et slikt skoletilbud, og at i den grad det finnes syndebukker i saken, befinner disse seg heller i egne rekker.

Distriktshøgskolen i Molde hadde oppstart høsten 69, og etter hvert ble den supplert med flere linjer. Utdanningsmiljøene på Sunnmøre utviklet seg også. Men på midten av 70-tallet begynte man å våkne fra dvalen på Nordmøre.

Høsten 1976 ble Nordmøre Næringsråd etablert, med etablering av høgskoletilbud på Nordmøre som høyeste prioritet. Den 25. juli 1977 sendte næringsrådets sekretariatsleder Einar Landmark brev til fylkeskommunen om etablering av distriktshøyskole i Kristiansund, der han blant annet skriver:

«Selv om utviklingen på Nordmøre i første rekke er nordmøringenes ansvar, må det være et krav at Kristiansund ikke blir stadig ugunstigere stillet i forhold til de to andre byene i fylket. Den nylig avsluttede diskusjon om sykehusutbyggingen i fylket tyder på at det ikke på alle hold er vilje til å prioritere Kristiansund. […] Jo lenger tid det går før Nordmøre får sin avdeling av distriktshøgskolen, jo skjevere blir utviklingen på dette felt i fylket. De eksisterende avdelingene vil fortsette å utvikle seg, og nye studieretninger vil bli tatt opp. Utviklingen vil således mer og mer undergrave grunnlaget for å få etablert en avdeling i Kristiansund.»

Den 18. november 1977 møtte Fylkestinget for å behandle saken. Ordskiftet ble minst like opphetet som i 68/69, først og fremst fordi sunnmøringene i en årrekke hadde satset på marine og maritime utdannelser. Ville en opprettelse av en slik linje i Kristiansund medføre konkurranse, eller at miljøet måtte flyttes på bekostning av Sunnmøre? Men Fylkestinget tok nordmøringenes poeng, og sto samlet i voteringen over det som ble endelig vedtak:

«Fylkestinget er kjent med det arbeidet som m. a. Nordmøre Næringsråd har tatt opp for oppretting av eit undervisningstilbod på distriktshøgskolenivå i Kristiansund. Fylkestinget vil vise til den klåre målsettinga i fylkesplanen om ei jamnare geografisk utvikling i folketalet slik at den eksisterande busettinga kan oppretthaldast. Slik utviklinga har vore gjennom ei lengre tid, syntes det å vere størst behov for å styrkje busetnaden på Nordmøre. Dette må m. a. skje gjennom offentlege tiltak for å auke talet på arbeidsplassar og å byggje ut dei offentlege tenestene i distriktet. Fylkestinget meiner difor at det er viktig at Kristiansund no m. a. får eit utdanningstilbod på distriktshøgskoleplan. Eit slikt utdanningstilbod vil styrke heile samfunnsutviklinga på Nordmøre både gjennom den ungdom som vil få slik utdanning og gjennom det miljø som vert danna omkring ein slik skole. Fylkestinget viser til det fylkestingsvedtaket i 1969 som la opp til eit desentralisert utbyggingsmønster for distriktshøgskolen i Møre og Romsdal, og vil stø kravet om at det no vert oppretta eit undervisningstilbod på distriktshøgskolenivå i Kristiansund. Fylkestinget ber om at det regionale styret for distriktshøgskolen i Møre og Romsdal og Kyrkje- og undervisningsdepartementet vert gjort kjent med dette. Fylkestinget har merkt seg dei synspunkt som er kome fram i det regionale høgskolestyret i Møre og Romsdal i styresak 87/77. Fylkestinget viser og til fylkesutvalet sitt vedtak i sak U-177/77 (A). Møre og Romsdal fylkesting ser det som eit rettkome krav at maritim-teknisk høgskoleundervisning blir lagt til fylket. Fylkestinget vil be Stortinget å vurdere dette nøye ved behandlinga av stortingsmeldinga om den maritime utdanninga. Fylkestinget ber fylkesutvalet om å sørge for at fylket sitt synspunkt vert lagt fram for Stortinget sin undervisningskomité.»

Det tok tid før Kristiansund og Nordmøre kom på banen. Men denne gang hadde fylket endelig fått utarbeidet en plan for helhetlig samfunnsutvikling, og det var på bakgrunn av dette at et samlet fylkesting kunne imøtekomme nordmøringenes krav. Herfra var det opp til departementet, Stortingets utdanningskomité og Stortinget selv.

Den 29. mai 1978 møttes Fylkestinget igjen, denne gang i Geiranger. Nederlaget i Stortingets behandling av saken var et faktum. Skuffelsen var stor, og i ordskiftet uttalte Kristiansunds representant Ingvar Sverdrup følgende:

«Men litt selvkritikk kan vi kanskje også reise mot oss selv. Vi kan kritisere andre, men da må vi også ta noe av kritikken inn over oss selv. Vi har vel ikke i denne saken gjort en god nok jobb. Vi har ikke maktet å selge det budsjett og det tilbud vi hadde. Alle tenker på sitt, det er bare jeg som tenker på mitt, er en filosofi som nok har adskillig større sannhet enn vi selv vil innrømme.»

Deretter samlet Fylkestinget seg om følgende vedtak:

«Møre og Romsdal fylkesting vil på det sterkeste beklage av Stortinget ikkje fann å ville legge ein maritim høgskole til vårt fylke. Dette er ei haldning overfor våre sjømenn og fiskarar som fylkestinget ikkje kan akseptere. Fylkestinget ber fylkesordførar Kjell Furnes, fylkesrådmann Kåre Ellingsgård og fylkesskolesjef Odd Kvilekval til å arbeide vidare med krav om at fylket skal få behalde den maritime utdanning det har i dag, og at det må bli utbygd ei maritim høgskoleutdanning i Møre og Romsdal.»

Tiden gikk og høgskolemiljøet i Molde styrket seg med nye tilbud og flere studenter. Imens slikket man sine sår på Nordmøre, og ventet på bedre tider. Den 19. juni lot Nordmøre Næringsråd det utgå bud om samling i Kristiansund. De ønsket representanter for samtlige nordmørskommuner samlet til et orienteringsmøte.

Møtet sto i Kristiansund rådhus 8. august 1978. Fra næringsrådets side var det lagt opp til en ordning der kommunene og fylkeskommunen skulle dekke utgiftene for tidsrommet 1980-1984. Det var imidlertid ikke klart hvor stort beløp som i tilfelle måtte bevilges. Ifølge næringsrådets egne opplysninger ville laveste alternativ beløpe seg til tre millioner, hvorav fylkeskommunen var forutsatt å dekke halvparten. Men tidligere hadde næringsrådet selv opplyst at kostnadene ville komme opp i nærmere 13 millioner. Men kunne Nordmøre stå samlet om Kristiansund og være med på å dele utgiftene?

Langt ifra. Her var det flere som ville ha et ord med i laget. Spesielt ble det murret om finansieringen, hvor flere kommuner på Nordmøre var skeptiske til å bli med. Og enkelte gikk lenger enn andre. 5. oktober 1978 oppnevnte formannskapet i Sunndal en komité for videre behandling. Komiteen jobbet og jobbet, og kom frem til et resultat som til slutt endte i et vedtak hos formannskapet 15. februar 1979. Dette kunne Sunndals ordfører skrive til styret for distriktshøgskolen i et brev 19. februar:

«Som det fremgår innstiller formannskapet enstemmig for kommunestyret om å anmode at den videre utbygging av Distriktshøgskolen i Møre og Romsdal blir lokalisert til Sunndal. I innstillingen vises det til at det er et faglig godt grunnlag for utbygging av distriktshøgskoletilbud i Sunndal. I tillegg til de faglige områder det kan vises til er de lokale forhold lagt vel til rette for distriktshøgskoletilbud på Sunndalsøra, samtidig som kommunens størrelse og beliggenhet skulle være gunstig for slik utbygging.»

Sommeren 1979 var det derfor knyttet spenning til nye bevegelser i saken. Den 27. juni 1979 opplyste direktøren for Møre og Romsdal Distriktshøgskole på lokalradioen at siden Stortinget hadde fattet vedtak om at den maritime høgskolen ikke ble plassert i Kristiansund, så hadde det oppstått en ny situasjon når det gjaldt lokalisering for plassering av distriktshøgskolen på Nordmøre. Det begynte å brenne under bena på miljøet i Kristiansund. Den 3. juli 1979 møttes bystyret for å fatte følgende enstemmige vedtak:

«Det regionale høyskolestyret, fylkesskolestyret og Møre og Romsdal fylkesting har fattet vedtak om utbygging av distriktshøgskole i Kristiansund. Kristiansund bystyre vil henstille til fylkesmannen og departementet om at disse vedtak følges opp snarest mulig.»

Den 18. juli smalt imidlertid bomben på Tingvoll, der formannskapet enstemmig gikk inn for følgende vedtak:

«Tingvoll formannskap viser til kommunestyrets vedtak i sak 82/78 om at Tingvoll bør velges som sted for distriktshøgskolen på Nordmøre. Ved en slik plassering vil en oppnå store økonomiske innsparinger ved fullt ut å kunne utnytte kapasiteten ved eksisterende skoleanlegg. Tingvoll ligger sentralt på Nordmøre og som lokaliseringsalternativ for distriktshøgskolen skulle stedet utpeke seg som meget fordelaktig.»

Nordmøre var igjen splittet. Det er betimelig å spørre om det fremdeles kan hevdes at Molde, Romsdal eller Møre og Romsdal fylke har hindret eller frarøvet Kristiansund høyskoleutdanning. Dårlig politisk håndverk og en fraværende evne til å stå samlet som region, er dessverre en mer korrekt beskrivelse når man skal finne årsaker.

Kilde: Møre & Romsdal Fylkeskommunes møtebøker.