Det hadde vært stille en stund rundt prosjektet SNR og man fikk innrykk av at planleggingen gikk på skinner. Men like før sommerferien slapp HMR nyhetsbomben om at anbudskonkurransen var avlyst og at byggestart for SNR var skjøvet ut i tid med et helt år.
Entreprenørene som kjempet om byggekontrakt var ikke i nærheten av rammen på 4,3 mrd. Nå i høst er nyheten at man vil bygge saktere enn planlagt. Det skal få ned kostnadene, men befolkningen må også tåle at SNR ikke står ferdig før høsten 2023.
Tidligere har politiske aktører flere ganger satt kjepper i hjulene og for nytt sykehusbygg. Noen tenkte vel dette var en gylden anledning til å forsøke gjøre det samme. Blant andre var nestleder i Kristiansund AP kjapt ute i media der han tenkte seg krymping av SNR og flytting av funksjoner til Kristiansund og Ålesund, eller kanskje aller helst at hele prosjektet rykket tilbake til start enda en gang.
På lederplass foreslo Sunnmørsposten at løsningen måtte være å flytte funksjoner og innhold til «andre sykehus» – underforstått sykehuset i Ålesund. Alle forsøk på omkamp ble heldigvis avvist av ledelsen i HMR. De hadde selv rotet det til denne gang, men var også raskt ute med å stadfeste at SNR skal bygges som planlagt, og at areal, funksjoner og konsept står fast.
Alle forstår at prosjektering av sykehusbygg er en kompleks affære. Men hvordan havnet prosjektet i dette uføret? Vi nøyer oss med å konstatere at HMR og Sykehusbygg må ha underkommunisert at det i rammen på 4,3 mrd ikke fantes særlig slingringsmonn. Entreprenørene burde kanskje også selv ha skjønt dette, og på et tidlig tidspunkt ha signalisert at prosjektet ikke var realiserbart innenfor rammen.
Så er det også helt meningsløst at svingende konjunkturer, som kan ha vært årsak til at man ikke kom i havn med anbudskonkurransen, skal kunne påvirke realisering av nye sykehusbygg slik at prosjektene risikerer å stå i stampe.
Nå har styret i HMR vedtatt å utlyse ny anbudskonkurranse der valg av modell heter «totalentreprise med samhandling». Mulig det er naivt, men vi trodde samhandling uansett var en nødvendig ingrediens i arbeidet med slike prosjekter, og det et paradoks at entrepenørene allerede i mars 2017 ønsket seg nettopp denne modellen (18/39 s.2). Men noe har man kanskje lært av fadesen, og det bør være en selvfølge at man kommer i mål denne gang.
For flere utsettelser av prosjektet har også sin pris, og det må nevnes at SNR er fremhevet som en del av løsningen, også på helseforetakets økonomiske problemer. På foretakets hjemmesider anslåes det at et SNR i full drift vil bidra til årlige besparelser på hele 100 mill. Altså koster en ny anbudsrunde og sakte bygging 150 mill. Det må med i regnestykket, og derfor sier vi: SNR fremad mars!