Økonomibløffen…

Den 14. mars leser man i nettutgaven av Tidens Krav at ordfører Øyen har funnet løsningen på helseforetakets økonomiske problemer. Øyen har sendt brev til helse- og omsorgsminister Bent Høie der han ber om et møte for å diskutere problemstillingen «pasientlekkasje på Nordmøre til St. Olavs Hospital». Løsningen er ved første øyekast like enkel som den er genial…

Øyen forklarer at helseforetaket taper penger på pasienter som behandles på feil side av egne foretaksgrenser. Tallenes tale er klar, mener han, og HMR er verst i klassen.

De siste tallene viser at Helse Møre og Romsdal årlig taper 200 millioner mer enn andre foretak i Norges land, hevder Øyen. Det lekker aller mest på Nordmøre, over grensen til Sør Trøndelag. Riktig ille er det i Surnadal hvor befolkningen benytter seg av fritt sykehusvalg mer en noen andre.

St. Olavs Hospital er blitt en melkeku, sier Øyen til TK. Med det mener han kanskje at den ene kua melker den andre? Poenget hans er at
St. Olavs tapper HMR for store pasientinntekter. Det blir det nok en slutt på om ordføreren greier å overbevise helseministeren på tomannshånd.

For Øyen er løsningen å plassere fellessykehuset så langt nord som mulig, i Krifast-området. Da kan lekkasjene stanses i framtida. En plassering der vil være midt i smørøyet både med hensyn til fremtidig kommunikasjon, geografi og demografi. Så enkelt, så genialt, skal man tro ordføreren.

Her må vi be våre lesere lese mellom linjene. For ordfører Øyen har selvsagt bare èn lokalisering for fellessykehuset i sitt hode, og som er mer spesifikk enn Krifast-området. Nemlig Storbakken på Frei som er Kristiansund kommune sitt førstevalg for sykehustomt. Det er også helt i tråd med uttalelser han ga til Radio Kristiansund den 5. desember 2012, om sin strategiske jobb i tiden fremover.

Er dette løsningen? Kanskje, men bare hvis vi helt ser bort fra at det ikke er mer enn 15 minutters ekstra reisetid fra Surnadal til Hjelset kontra Surnadal til Frei. Vi må derfor akseptere Øyens argumentasjon om at bare reisetid, og ikke kvalitet, er avgjørende for pasientenes valg av sykehus. Så klarer vi kanskje å verifisere at det er noe å hente på å legge sykehuset til Frei? Øyen påstår at HMR tappes for unødvendige 200 mill. per år, jfr. redaktør Dyrnes i TK i en lederartikkel der han viser til tallmateriale fra 2010 som vi ikke har tilgang til.

Vi kan faktisk følge Øyen et stykke på vei, basert på følgende enkle regnestykke: Kristiansund sykehusområde utgjør en knapp fjerdedel av befolkningen i Møre og Romsdal. Med netto utgiftsbudsjett for Helse Møre og Romsdal på omlag 5 mrd. kroner årlig, er Kristiansund sykehusområde sin bit av kaka 1,18 mrd. kroner. Andelen pasienter som får behandling hos nabokua i nord er henholdsvis 19%, 16% og 12% for døgn-, dag- og poliklinisk behandling. Øyen viser til at tilsvarende tall for Molde sjukehusområde er mye lavere, nemlig 10%, 6% og 5%. Slik kan man gjennom enkel overslagsregning komme frem til at pasientlekkasjen fra Nordmøre koster HMR omtrent 200 millioner i året. Men Øyens regnestykke rakner fort på alle kanter…

Sankt Olav & Astrid

Sankt Olav & Astrid

1. En rekke behandlingstilbud, som strålebehandling, finnes ikke i verken Molde eller Kristiansund. Pasientene må da enten reise til Ålesund eller Trondheim. Da er St. Olavs nærmere enn Ålesund for mange, og noen pasienter vil derfor være ”tapt for alltid”. Eller sagt på mer abstrakt måte: Selvforsyningsgraden kan aldri bli lik i alle kommuner i Møre og Romsdal. Den må være høyest i Ålesund, og lavest helt nord i fylket.

2. Mange pasienter bor uansett så nært Orkdal sjukehus at fellessykehuset måtte bli plassert enda nærmere foretaksgrensen. Geografien lar seg ikke endre, og disse pasientene vil aldri kunne vinnes tilbake.

3. Gitt at Øyen klarer å ”melke” 200 millioner ut av den feite kua på andre siden av gjerdet i form av økte inntekter, så har han likevel pent hoppet gjeitebukk over en annen kjensgjerning. Det koster penger å behandle pasienter. I snitt skal nemlig foretaket få en krone i inntekt for hver krone sykehusene har i utgift. Hvis man da klarer å begrense utgiftene til 70 eller 80 øre, sitter man igjen med et overskudd på 20 eller 30 prosent for hver ekstra pasient som får behandling. Men det kan også tenkes at det motsatte skjer, og av og til pådrar man seg et underskudd for en ekstra pasient.

Hva sitter vi da igjen med? Kanskje snakker vi samlet sett om 20 mill i netto årlige inntekter? Men da er det som sagt basert på at mange flere i fremtiden heller vil la seg behandle ved sykehuset på Frei enn ved dagens to sykehus.

Øyen fortier nemlig et annet problem. Et sykehus på Frei vil aldri være like stort og differensiert som et sykehus på Hjelset. Fagmiljøene som i dag bare finnes i Molde, vil ikke bli med på flyttelasset til Frei. Og da er valget for mange flere at man enten må dra til Ålesund, eller til Trondheim.

Øyens uttalte bekymring for pasientlekkasje og påstand om at St. Olavs melker HMR er ren bløff. Hverken tall eller argumentasjon holder mål på noen måte og har en eneste hensikt, nemlig å forhindre at det nye felles akuttsykehuset blir plassert på Hjelset…

 

 

 

 

 

One thought on “Økonomibløffen…

  1. […] Øyen i Kristiansund skriver brev til helseminister Høie, der han ikke går av veien for en bløff om økonomien i helseforetaket og om sokkelberedskapen for […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s