Det er det nesten ingen grenser for. I hvert fall ikke i sykehussaken.
Vi innrømmer at vi tok feil, men det bør også andre snart gjøre.
Idéfasedokumentet som skulle danne grunnlag for direktør Astrid Eidsvik sitt valg av sjukehustomt var vi ikke veldig imponert over.
Det var ikke Holte Consulting heller, som kritiserer direktørens arbeid på en rekke punkter. Eidsvik nevner for eksempel ikke rapporten fra Oslo Economics med ett eneste ord i det endelige Idéfasedokumentet. Men vi trodde faktisk ikke det var mulig at direktør Eidsvik kunne hoppe bukk over Opdøl, med alt av argumenter som pekte i den retning.
Der tok vi feil, men direktør Eidsvik tok også feil, når hun trodde hun skulle komme unna med det. Hun tok feil når hun krevde at HMN la til grunn hennes innstilling, uten diskusjon av alternativer, og landet på Storbakken som hun selv hadde gjort. Det var på tide å gå fra borde.
Direktørens sorti var en strek i regningen for krefter som så seg best tjent med sjukehus så langt nord som mulig. Derfor forsøkte tre ansatterepresentanter i styret å kuppe styremøte den 17. desember. Austnes og Topphol krevde at styremøtet ble lukket før de fremsatte anklager om utpressing og korrupsjon.
Her tok de helt feil da styreleder Kinserdal bestemte at møtet skulle være åpent, der anklagene langt på vei ble tilbakevist. Styret gjorde vedtak om plassering av nytt sjukehus på Hjelset. Dagen etter gjorde styret i HMN samme vedtak, og helseminister Høie tok en avgjørelse den 19. desember, helt på linje med styrene og faglige argumenter.
Helseminister Høie pulveriserte ordfører Øyen sin tilsynelatende geniale strategi, som i desember 2012 gikk ut på å få plassert fellessykehuset så langt nord som mulig. Han avviste også tidligere helseminister Strøm-Erichsen sin masterplan som på gikk ut på akkurat det samme.
Ordfører Øyen og hans støttespillere tok derfor alvorlig feil, når de for noen år tilbake valgte å spille poker med lokalsykehuset i Kristiansund som innsats. Sykehusgarantisten tok også feil før han drog i krigen.