Det er heller ikke første gang noen erklærer «krig» i sykehussaken. I januar 2010 erklærte daværende ordfører i Kristiansund, Per Kristian Øyen, «krig mot Molde». Egentlig var krigserklæringen rettet mot helseforetaket da også, men siden Molde kommune hadde regulert sykehustomta på Eikrem, «tar vi på oss hjelm og blanke våpen og går i krig mot Molde», sa Øyen i intervju med Romsdals Budstikke den gang. Som kjent feilet Øyens krigsstrategi helt katastrofalt for Kristiansund.

Da som nå kom krigserklæringene etter at føde og akuttfunksjoner ved sykehuset i Kristiansund var truet. Men bunadsgeriljaen og andre sørget for så mye støy og medieomtale, at vedtaket ble omgjort og samling ble utsatt på ubestemt tid. Slagseieren ble behørig feiret på Nordmøre, men seiersrusen var kortvarig også denne gang. Da det samme styret nylig gjorde vedtak om å omgjøre ordningen tilstedevakt til hjemmevakt på natt for anestesileger ved sykehuset i Kristiansund, fant geriljalederen det nødvendig å gå i krigen igjen.

I styremøtet ble det også informert om at entreprenøren Skanska Norge hadde vunnet anbudskonkurransen om å få bygge SNR på Hjelset, der byggestart er estimert til høsten 2020. Om få dager signeres byggekontrakten, og om ikke helseminister Høie sitt stedsvalg i 2014, og HMN sitt enstemmige vedtak i 2017, var «point of no return» for fellessykehuset, må dette definitivt kunne sies å være det. Og slik vi ser det, i vel så stor grad årsak til krigserklæringen fra Solvik, da realisering av SNR nå kommer stadig nærmere.

Tidligere har Solvik uttalt at fellessykehuset SNR ikke er «optimalt». Men er bunadsgeriljaen’s agenda kun å bevare fødeavdelingen i Kristiansund til et «eventuelt» fellessykehus står klart på Hjelset, og helst også etter dette, eller seiler geriljaen under falskt flagg, der den egentlige agendaen er å torpedere fellessykehuset SNR? Under en teatralsk appell utenfor sykehuset i Kristiansund i går ga geriljaleder Solvik selv svaret i klartekst: