Førstkommende tirsdag skal Stortinget behandle et fellesforslag fra Frp, Sp og SV, der partiene ber Stortinget gjøre vedtak om å beholde fødeavdelingen ved sykehuset i Kristiansund også etter at SNR står ferdig (forslag 23). Flere politiske aktører og andre støtter forslaget der noen også ser for seg, at om man først bevarer fødeavdelingen så bevarer man hele sykehuset. Det Stortinget skal votere over er imidlertid vinglepolitikk og nok et forsøk på omkamp i sykehussaken.
Det var Frp med Sylvi Listhaug i spissen som først lanserte forslaget om å bevare fødeavdelingen i Kristiansund også etter at SNR står ferdig. I etterkant har flere partier støttet det samme. Det problematiske er at om Stortinget støtter dette, er det samtidig et farvel til fellessykehuset og en besparelse i driftskostnader på rundt 100 mill. i året.
Ikke minst vil et fellessykehus lette driften, der fødeavdelingene har hatt store problemer med rekruttering av personell. Dette oversees fullstendig av politikere som nå har fremmet forslaget som skal opp til votering. Forslaget trenger imidlertid støtte fra AP om det skal få flertall på Stortinget. Det har helsepolitisk talsperson i AP, Ingvild Kjerkhol, allerede signalisert at det ikke vil få med følgende begrunnelse:
«Å bevare fødeavdeling i Kristiansund betyr at det fortsatt vil være fire akuttsykehus i Møre og Romsdal. Beslutningen om at det skal være tre, er allerede tatt. Skulle det vært fire, måtte dette blitt utredet på nytt»
Dette standpunktet blir nå sett på som et svik fra AP sentralt av flere lokalpolitikere på Nordmøre. Sjelden har vi vel sett et grovere forsøk på å rette baker for smed. For var det slik at Nordmøre ikke hadde annet valg? Nei, langt der i fra. Etter det famøse Vikaneset-vedtaket 24. mars 2010 gjorde foretaksmøtet i HMN og daværende helseminister Strøm-Erichsen vedtak 8. juni 2011 der følgende er protokollført på side 5:
«Foretaksmøtet viste til at Nasjonal helse og- omsorgsplan slår fast at det skal være nærhet til akutt og fødetilbud. Denne nærheten kan oppnås enten ved føde- og akuttilbud ved begge sykehus i Nordmøre og Romsdal, eller ved ett felles sykehus plassert mellom de nåværende sykehusene, men med tilstrekkelig nærhet til begge byer. Utviklingsplanen for bygningsmassen bør derfor inneholde disse to alternativene»
Med dette vedtaket hadde lokalpolitikere på Nordmøre valget mellom å beholde sykehuset Kristiansund, eller å satse alt på at et fellessykehus ble plassert i egen bakgård. De valgte det siste og før regjeringsskifte i 2013 lå alt an til at de skulle lykkes med strategivalget. En god del «kampfiksing» måtte til for å kunne gjennomføre strategien, men AP sentralt spilte på lag med ex ordfører Øyen som fikk det som han ville.
Gahr Støre må derfor være drittlei av lokalpolitikere og andre aktører i Kristiansund som for 10 år siden presset AP sentralt til å gå med på strategien som ledet til fellessykehuset, og som nå anklager dem for å svikte byen. For noen sentralt må jo for totalt døve ører ha advart om konsekvensene av et mulig regjeringsskifte når ex ordfører Øyen, og etter hvert hele Orkidé, satset alt på ett kort og gamblet bort lokalsykehuset sitt.
Av andre aktører nevner vi «Bunadsgeriljaen» med Anja Solvik i spissen. I april i fjor var geriljaens offentlige agenda å bevare fødeavdelingen i Kristiansund til SNR stod ferdig. Ni måneder senere er agendaen å torpedere SNR og bevare hele sykehuset i Kristiansund.
At Frp sentralt fører vinglepolitikk i sykehussaken og fremmer forslag stikk i strid med det de tidligere har vedtatt forundrer oss ikke. Ei heller at AP lokalt gjør det samme. Men det skal mye til for at AP sentralt snur i denne saken nå eller på et senere tidspunkt.
For det første er det ikke politisk tradisjon for at sittende regjering gjør om på vedtak fattet av en tidligere regjering. For det andre vil en slik kuvending medføre at AP de facto sier nei til fellessykehuset SNR, og går mot vedtak de selv tidligere har fattet. Det vil i såfall skape en politisk presedens AP neppe er interessert i for fremtiden.
Nye Molde Sykehus 