by

Når nøkkelen ikke passer til låsen 2

For vel to år siden skrev vi om helseforetakets anstrengte økonomiske situasjon og om hvordan HMN med et pennestrøk reduserte HMR sin årlige driftsramme med 133 millioner i 2011.

Fordelingsnøkkelen den gang var basert på den første Magnussen-modellen. Nå foreligger ny modell og fordelingsnøkkel, der bildet snues på hodet. Nå skal økonomiske midler omfordeles fra St.Olavs til HMR.

Og her snakker vi ikke om småpenger. I 2020 ville dette gitt 220 millioner mer til Helse Møre og Romsdal og 257 millioner mindre til St.Olavs. Flere mener det betyr at HMR i årevis har vært kronisk underfinansiert og fylkesutvalget har fremsatt krav om kompensasjon.

Selv hevder fordelingsmodellens «far», Jon Magussen, at det ikke nødvendigvis er slik at den første modellen var gal, og at virkeligheten var en annen i 2010 enn i 2020. Spørsmålet er, når oppstod endringene som gir en annen fordeling med ny modell, sier Magnussen.

I sin høringsuttalelse mener St.Olavs at foretaket må særfinansieres med en sum minst lik summen på 257 millioner som foreslås omfordelt fra St.Olavs til HMR og HNT. Vårt eget foretak mener særfinansiering kan være på sin plass, forutsatt at det fremlegges dokumentasjon på uforskyldte ekstrakostnader.

Legeforeningen i Møre og Romsdal finner ikke at det er grunnlag for særfinansiering og mener HMN i så fall må bevise hvilke uforskyldte ekstrakostnader St.Olavs påføres, som ikke allerede er kompensert gjennom modellen. Romsdal Regionråd er av samme oppfatning som legeforeningen.

Sunnmøre Regionråd derimot, «har forståelse for å gi eit regiontilskudd til St.Olav», og samtidig mener rådet at det finnes gode grunner til at også Ålesund sjukehus bør få en eller annen form for særfinansiering. Alle høringsuttalelsene finner du her.

Direktør Slørdahl i HMN har i sitt forslag til vedtak i saken som behandles denne uken, landet på en mellomløsning med vektingen i modellen som reduserer omfordeling fra 220 mill. til 177 mill. for HMR. Til gjengjeld vil ikke Slørdahl ha særfinansiering (s.25).

Dette til stor bekymring fra Trondheims ordfører, Rita Ottervik, som mener forslaget er et svik mot ansatte og pasienter ved St.Olavs, der direktør Grethe Aasved mener St.Olavs bør særfinansieres med hele 300 mill. Det selv om foretaket går med store årlige overskudd.

Bekymret er man også i Møre og Romsdal. Men da fordi Slørdahl i sitt forslag ikke vekter modellen slik at den gir full uttelling for HMR, og fordi Slørdahl har lagt inn en komponent av egen intuisjon til fordel for St.Olavs. Det mener foretakstillitsvalgt for NSF, Anette Lekve, føyer seg inn i en tradisjon av stemoderlig behandling fra HMN.

Sansynligvis får Slørdahl støtte fra styret. Men om styret ikke vil være med på premissene i Slørdahl sitt forslag til vedtak, betyr det at økonomien i HMR igjen svekkes i årevis fremover. Det vil i såfall være svært uheldig også med tanke på gjennomføring av prosjektet SNR.