Enhver historie har en start. Denne historien startet med at Molde sjukehus har en gammel bygningsmasse. Enhver historie har også en slutt. Vil denne historien ende med at det planlagte fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal blir plassert lengst mulig mot nord, gjerne som et sykehus med i beste fall like stort pasientgrunnlag, men ellers langt færre oppgaver og funksjoner enn dagens Molde sjukehus?
Noen ser for seg at det vil være historiens mest logiske, politisk korrekte og rettferdige avslutning. Molde har vært sjukehusby i 300 år og er i dag vert for et faglig bredt og differensiert sykehus med enkelte fylkesdekkende funksjoner. Da kan det kanskje etter 300 år være rett og rimelig å gi stafettpinnen videre til nabobyen i nord?
Argumenter mangler det ikke på. Til stadighet uttrykkes bekymring for pasientlekkasje fra indre Nordmøre til St. Olavs hospital, og at denne lekkasjen svekker foretakets økonomi. I møte med Orkide uttrykker strategisjef Espen Remme indirekte at dette må veie tungt når det skal tas et tomtevalg rett før jul, og at reisetid unektelig har betydning i så henseende. Vi tillater oss likevel å stille spørsmål ved resonnementet.
Forskjellen i reisetid fra Surnadal sentrum til Sørspissen av Frei, kontra Hjelset, er rundt 15 minutter om man kjører ytre via E39. Er ikke pasientenes forventninger til faglig bredde og kvalitet viktigst for pasientenes valg? Og vil ikke samme argument svekke grunnlaget for det nye sykehuset ved at store deler av Romsdal skaller av sørover, uten at man klarer å kompensere med annet enn noen få pasienter fra Surnadal? Vil det nye sykehuset i så fall i det hele tatt være levedyktig? Det kan tenkes at historiens slutt alt står skrevet…
Nye Molde Sykehus 