by

Hør, hør!

For noen dager siden fremsatte legene ved sykehuset i Molde krav om at høringsprosessen må avsluttes og at «Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal» må trekkes tilbake. Av sakspapirene til førstkommende styremøte fremgår det at legene ved sykehuset i Volda krever det samme. Er ledelsen og styret i HMR lydhøre nok og lar de seg affisere av alvoret i dette? Direktør Remme har beklaget det hele, men det gjenstår å se om styret gjør det samme, og om det får noen praktisk betydning utover at man lover bot og bedring.

Kritikkverdige prosesser er ikke av ny dato i HMR og HMN. Denne gang handler det om manglende involvering av ansatte, fraværende ledelse og skinndemokrati, der fagmiljøene og andre inviteres til høringsrunder hvor innspillene er uten reell betydning. Så handler det også om det menneskelige i å verne om det man har ved det enkelte sykehus.

På generelt grunnlag kritiserer legene både i Molde og i Volda at prosessen har fratatt de ansatte mulighet til å komme med faglige innspill under utarbeidelsen av utviklingsplanen. Mange faggrupper har ikke har vært involvert i det hele tatt, og man frykter at forslag som allerede er innarbeidet i utviklingsplanens tekst, erfaringsmessig vil tillegges vesentlig mer vekt enn høringsuttalelser. Ledelse og styret risikerer dermed å gå glipp av verdifull informasjon.

Først ute til å kritisere den faglige utviklingsplanen mer konkret var sykepleierne i Kristiansund og Molde, som tidligere i høst advarte mot å samle fødetilbudet til den ene eller andre byen hele 2-3 år før SNR står ferdig. Her har Remme fått råd fra sykepleierne om at det ikke bør skje nå, og at det i så fall må det være godt forankret i fagmiljøene ved de to sykehusene, og at begge fagmiljøene må være enige.

Konkret kritiserer legene i Volda at fagdirektøren lovet evaluering knyttet til akuttkirurgi for snart ett år siden uten at dette har skjedd, og at ledelsen vil videreføre løsninger det allerede er reist kritikk mot, før evaluering er gjennomført. Legene i Molde kritiserer fagdirektøren i saken om samling av brystkreft-operasjoner, for at de ikke er tatt med på råd i prosessene, og for tempoet som er vesentlig høyere enn andre steder der tilsvarende endringer gjennomføres. Legene i Molde kritiserer også ledelsen for at arbeidet i styringsgruppa har vært uten deltagelse fra leger.

De kommer altså alvorlig kritikk fra ansatte ved tre av de fire sykehusene i helseforetaket når det gjelder utviklingsplanens faglige innhold. Så langt har det kommet kritikk fra sykehuset i Ålesund i forhold til et scenario der sterilsentral og kjøkkenfunksjon sentraliseres til SNR for å frigjøre arealer i utviklingsplan for bygningsmassen. Denne utviklingsplanen skal ha blitt satt på vent fordi det erkjennes at prosessen har vært for dårlig.

Sett fra ledelsens ståsted handler det aller mest om økonomien i helseforetaket, som helt siden foretaket ble opprettet i 2011 har vist røde tall på bunnlinja. Direktøren og styret er også kritisert for manglende gjennomføringskraft fra forskjellig hold. Det haster med å få orden på økonomien, men det er bred enighet om at SNR er en del av løsningen, også på økonomiske utfordringer når det står ferdig. Det stadfestet Remme i intervju med Romsdals Budstikke nylig.

Men for å komme dit man vil må HMR spare hundrevis av millioner i årene fremover. Et lederoppslag i Sunnmørsposten ser på det som en helt umulig oppgave og mener man bare kommer i mål ved å be HMN om mer penger. Remme mener han kan løse floken ved å samle driften i «robuste enheter» lenge før SNR står ferdig. Her er vi langt på vei enig med Sunnmørsposten. Akkurat som sin forgjenger Astrid Eidsvik har Remme havnet i en klassisk Catch-22 situasjon, der dilemmaet er at Remme må vise at han kan spare for å kunne bygge, men for å kunne spare må han først bygge.

Det er også et paradoks at mens Eidsvik sine spareplaner ble kontant skutt ned av helseminister Høie, så blir Remme sine spareplaner velsignet av den samme helseministeren, der det hevdes at samling av fødeavdelingene i nordfylket nå er edelt motivert av at personalet trenger å samkjøre seg. Altså ikke av økonomiske årsaker. Vi kjøper ikke argumentasjonen når Remme i intervju med RB sier at samling av driften i «robuste enheter» er en av forutsetningene for den økonomiske langtidsplanen i foretaket.

Problemet er bare at samling av drift så langt har betydd enveiskjørt sentralisering til sykehuset i Ålesund. Nå sist altså brystkreft-kirurgien. Om den kortsiktige løsningen er å samle så mange tilbud som mulig til sykehuset i Ålesund for å kunne realisere bygging av SNR, er vi derfor redd den langsiktige løsningen samtidig medfører et forringet helsetilbudet til befolkningen nord for Romsdalsfjorden. Dette fordi det knapt vil være funksjoner igjen i det nye sykehuset på Hjelset, og langt fra helseministerens visjon om at innhold og omfang i det nye sykehuset SNR skulle bli bedre enn summen av dagens to.

Verdt å merke seg er at direktør Remme i jakten på økonomiske løsninger, er helt klar på at det viktigste nå blir å få med seg ledere og ansatte i omstillingsprosessen fremover. Der er vi helt enig i, men da må også ledelsen endre kurs i forhold til kritikken som nå blir fremsatt. Og det bør styret bidra til.

«Eit samandrag av høyringskommentarane vil bli inkludert i utviklingsplanen, medan alle høyringskommentarar blir samla i eit vedlegg til endeleg plan» (direktør Remme i sitt høringsbrev)

«Som en del av arbeidet med å planlegge SNR så vi at vi kunne hente en betydelig effekt ved å samle driften i robuste og driftseffektive enheter. Det er en av forutsetningene for den økonomiske langtidsplanen i foretaket, sier Remme» (RB 24. november 2017)

«Det er avgjørende for foretakets bæreevne at vedtatt budsjett med hertil vedtatte kostnadskutt og effektiviseringer realiseres. Samtidig er nytt SNR avgjørende for at foretaket skal realisere de besparelsene som er planlagt i tiden etter innflytting» (Ernst & Young AS – Analyse av bæreevne 10. november 2017)