Svarteper, jackpot og skjemt valgflesk…

Siste kapittel i sagaen om Nye Molde Sykehus er at tomtevalg for fellessykehuset kan måtte vente helt til 2016. Det rimer knapt med direktør Eidsvik’s håp om en rask avklaring og er ødeleggende for ansatte og fremtidig rekruttering. Tragedien startet da tidligere helseminister Strøm-Erichsen delte ut helt nye kort når planer for NMS var klare for godkjenning. Helse Nordmøre og Romsdal fikk svarteper og ble fusjonert med Helse Sunnmøre til Helse Møre og Romsdal…

Les mer her…

Godt Trøndervalg for Partiet?

Foto: Einar Vik

2012 var året der sykehusstriden i Nordmøre og Romsdal skulle finne sin løsning. Men vedtaket ble langt mindre klargjørende enn forventet. Og ikke minst: Foreløpig er det høyst usikkert om det overhodet vil være penger å bygge et nytt sykehus for.

Vel en måned har gått etter vedtaket, og en god virkelighetsbeskrivelse er at “alle” i Nordmøre og Romsdal er passe misfornøyd. Så spør man seg om misnøye og usikkerhet er oppskriften på et godt valg for den sittende regjeringen? Svaret er dessverre ja, og forklaringen finner vi på lederplass i Adresseavisa tirsdag 22. januar 2013…

Les mer her…

«Hvem teller vel de tapte slag…2»

2

«Når det gjaldt plassering av eventuelt nytt sykehus, var det for statssekretæren viktig at man fant en tomt som var så nær Kristiansund at det ville bli akseptert av de politiske myndighetene der»

Rett i etterkant av direktør Eidsvik sin offentliggjøring av forslag til sjukehusstruktur for HMR går ordfører Øyen i Kristiansund i intervju med lokalradioen. Dristig satsing på et fellessykehus har vært genial strategi av ordføreren fremhever intervjueren, som i sin tur kvitterer med å rose direktør Eidsvik opp i skyene. Intervjuet avslører at ordføreren allerede er i gang med ny strategi, for å få plassert Nye Molde Sykehus så langt mot nord i retning Kristiansund som mulig.

Les mer her…

0, 1A, 1B, 2A, 2B, 3A, 3B ?

Onsdag 5. desember offentliggjør direktør Astrid Eidsvik sin tilrådning til valg av sykehusløsning. Helseforetakets styre skal så fatte sitt endelig vedtak den 13. desember. For oss fremstår alternativ 2A som den løsning som best ivaretar tre prioriterte hensyn: Løsningen må sikre rekruttering av kvalifiserte fagfolk, må utnytte helseforetakets ressurser innen de økonomiske rammene og må sikre innbyggerne i fylket et like godt tjenestetilbud…

Les mer her…

Seirer fornuften til slutt?

Entydige anbefalinger i rapporten fra Oslo Economics trekkes ikke uventet i tvil i dagens utgave av Tidens Krav der rapporten omtales som «Hervik 2». Umiddelbart tenker vi nok at dette må være ment som en hedersbetegnelse? Les rapporten og relaterte avisoppslag nedenfor…

Midt-imellom-stedet

I et innlegg i Tidens Krav den 14. november anbefaler avdelingssjef for medisinsk avdeling i Kristiansund, Astrid Johanne Brandshaug og avdelingsoverlege Ivar Blix, å styrke fellesskapet mellom fagmiljøene ved våre to sykehus, ved å bygge et sykehus midt imellom byene. Pendlingsvillighet vil øke i fremtiden argumenterer begge, som med dette avviser en lokalisering i Krifast-området…

Les mer her…

«Stø kurs på opprørt hav…?»

Fylkestinget har gitt sin anbefaling og mener styret for Helse Møre og Romsdal bør velge alternativ 3B (fellessykehus mellom byene). Valg av 3B innebærer at eneste polikliniske tilbud nord for Romsdalsfjorden vil være lokalisert til DMS Sunndal mens verken Molde eller Kristiansund by er tiltenkt offentlige poliklinikker. Innebærer det at private tilbydere vil gripe sjansen? Videre er det foreløpig uavklart om sykehuset skal legges til Frei, et sted ”mellom bakker og berg ut mot fjorden”, eller kanskje likevel Hjelset? Både fagmiljø, politikere og andre talerør nordpå presser på for å snevre inn alternativene, slik at Hjelset allerede nå kan ramle ute av dansen.

Les mer her…

Hardanger, et bitte lite sykehus og kustus i Partiet…

Byggingen av det mange har omtalt som «monstermaster» i Hardanger, resulterte i voldsom folkelig motstand. Men Arbeiderpartiets strateger sentralt klarte raskt å gjenvinne kontroll og å målbinde egne lokallag. Man kan mene mye forskjellig om høyspentlinjen i Hardanger, men illustrerer ikke denne saken Arbeiderpartiets imponerende evne til å gjennomføre det en engere krets i partiledelsen har bestemt seg for? Det er kanskje slik vi må forstå vedtaket i AP’s fylkesstyre i går?