Styret i helseforetaket skal i dag behandle Sak 2017/61 som vil legge føringer for hvordan sykehustilbudet til barn og unge i nordfylket skal utformes i SNR. Det skjer mer enn tre år etter at daværende direktør Astrid Eidsvik fremla sitt «Idéfasedokument», som ikke ga noen klar anbefaling vedrørende tilbudets innhold og omfang. Direktør Remme sitt forslag til vedtak er tilsynelatende solid forankret, men samtidig ikke presist nok til å være avgjørende for sakens endelige utfall.
For nøyaktig et år siden skrev vi om hvordan Kristiansund nektet å gi opp sykehuskampen, der bystyret vedtok å anke dommen fra tingretten til lagmannsretten, da sykehussaken fremdeles var mer styrt av følelser enn av fornuft. Nå ser det ut til at nesten all lokal politisk motstand mot beslutningen om å legge SNR til Hjelset har gitt seg – men bare nesten.
Skal man tro senterpartiets Kjersti Toppe, første nestleder av helse og omsorgskomitéen på Stortinget, er partiet klar til å skrote alle planer for nytt fellessykehus på Hjelset, om bare hun og partiet kommer seg til makten igjen i en ny rødgrønn regjering etter valget til høsten.
I første del av historien om høgskolene i Møre & Romsdal skrev vi om hvordan Kristiansund hadde «kjempet» for å få lagt høgskoletilbudet til nordmørsbyen. Her vil vi forklare at hverken Molde, Romsdal eller Møre og Romsdal fylke har frarøvet byen et slikt skoletilbud, og at i den grad det finnes syndebukker i saken, befinner disse seg heller i egne rekker.
I ulike sammenhenger fremsettes påstander om at stat og fylke i årevis har forfordelt goder i form av offentlige arbeidsplasser, institusjoner og infrastruktur til Sunnmøre og Romsdal på bekostning av Nordmøre. Høgskoletilbudet i Kristiansund har vært en gjenganger. Det har festet seg et slags inntrykk av at Nordmøre var offer ved etablering av høgskole i fylket. Historien tilsier at en slik oppfatning er diskutabel om ikke helt feil.
Regnestykket er helseminister Høie sin metafor fra 2013, der han gir lovnad om at fellessykehuset SNR i sum skal bli bedre enn dagens to, med tanke på omfang og kvalitet når det kanskje står ferdig i 2022. Flere forutsetninger må oppfylles for at regnestykket skal gå opp.
Det er i dag hele fem år siden denne sykehusbloggen så dagens lys. Likevel relativt kort tid i et perspektiv der fylkestinget i Møre & Romsdal vedtok å bygge nytt sykehus i Molde på Lundavang i desember 2001. Men det har vel skjedd mer de siste fem årene enn i alle foregående år til sammen vil vi tro, der status presens er at det skal bygges et nytt fellessykehus for Nordmøre & Romsdal på Hjelset. Her presenteres et tilbakeblikk på noen av hendelsene som har ledet til dagens situasjon.
Ikke før har styret i HMR fattet et enstemmig vedtak om å godkjenne direktør Remme sitt forslag til konseptvalg for SNR, der deler av dagkirurgien legges til Kristiansund, så velger Tidens Krav på lederplass å bære havre til en død hest.
Bystyret i operabyen Kristiansund har vedtatt at neste akt av deres egen såpeopera skal utspilles i lagmannsretten en gang på nyåret.
Da har det gått mer enn seks år siden teppefall for akten der tidligere ordfører Per Kristian Øyen skålte i sjampanje og gjorde Bjørnsons ord om tapte slag og seiere til sine, etter at helseminister Strøm-Erichsen skrinla planene for nytt sykehus i Molde og samtidig fredet sykehuset i nabobyen. Seiersrusen var stigende frem til en desemberdag i 2014.
ORKidé – Nordmøre Regionråd, har fått mye pepper lokalt for sine utspill om «Regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling», som er regionrådet sin plan for å bevare kompetansearbeidsplasser innen helse i Kristiansund. Her har vi tidligere undret oss over rådets noe sprikende tankegods, og i et leserinnlegg i TK 12. mai ønsker rådet nå å klargjøre hva senteret egentlig innebærer, og hvordan det henger sammen med SNR.
Nye Molde Sykehus 